Toner og rytmer fra oldtiden

Toner og rytmer fra oldtiden

Oldtiden

Menneskehetens historie strekker seg over flere millioner år med evolusjon. Historien til kvinnene i Anatolia, dagens Tyrkia, viser oss kvinnen som kreativ, produktiv og med viktig posisjon i de mange sivilisasjonene som har blomstret i Anatolia. Flere sivilisasjoner illustrerte kvinnen som gudinnefigurer og som sittende monark. Disse beskrev henne som beskytter av kunst, lærer, forfatter, artist, mor og som veileder. Eksistensen av modergudinnekult i Anatolia siden neolittisk tid 8000 – 5500 f.Kr, er bevisstgjort blant annet gjennom arkeologers tolkning av funnene ved hjelp av figurer og tekster.

I neolittisk tid har menneskene oppnådd en radikal utvikling hvor dyrking av planter, temming av ville dyr, bygging av boliger og landsbyer er ansett som viktig. Og perioden regnes som begynnelsen på menneskets sivilisasjon i virkelig forstand. Ganske ofte omtalt som den neolittiske revolusjon  med bemerkelsesverdige oppfinnelser og endringer –  religion som sosialt produkt, utviklingen i kunst, arkitektur, landbruk, og avanserte verktøy. Noen tradisjoner utviklet under ”modergudinne”- kulturen finnes fortsatt  i Tyrkia . Mange steder produseres keramikk og tepper med de samme gamle teknikker, i tillegg til forskjellige mattradisjoner. Kybele er ”Modergudinnen”  dyrket av flere sivilisasjoner for mange tusen år i Anatolia.

 

KYBELE betraktes som den opprinnelige Anatolisk ”modergudinne” fra svært gamle perioder. Kubaba-figuren tilbedt av Hetittene og Hurrianerne anses å ha ledet til Kybele.

HEKATE er kjent som gresk ”gudinne”, men ansett som å tilhøre det Kariske folk i Anatolia. Tidligste inskripsjon som beskriver ”gudinnen” er funnet i Milet. Artemis tenkes å kunne ha utviklet seg ut av lokale ”gudinner” for å assimilere lokale kulter med forskjellige funksjoner og roller. Som en synkretisme.

ARTEMIS jomfruelige ”gudinne” finner vi i Efesos som den siste legemliggjøring av ”modergudinnen”. Originalen av statuen i Efesos sies å være utskjært i tre, med brystlignende utbulinger som skulle vise hennes fruktbarhet i motsetning til Artemis sin jomfruelighet. På efeiske mynter bærer den mangebrystede ”gudinnen” en murkrone (som en bymur), et trekk fra ”modergudinnen”  Kybele.

Artemistempelet bygget på midten av 6. århundre f.Kr, plassert i Efesos, ble ansett for å være en av de syv underverker i Antikken. Plasseringen av templet på et kommersielt veiskille, tiltrakk et stort utvalg av besøkende med varierende lokale kulter. Dyrkingen av Artemis i Efesos, innlemmet elementer av andre kulter, for eksempel ”modergudinnen” Kybele.

For mer informasjon med bilder se linken Anatoliske Sivilisasjoner